Sjakkåpning er den første fasen av et parti sjakk, der begge spillerne er opptatt av å få utviklet brikkene og gjøre krav på viktige felt, særlig sentrumsfeltene e4, d4, e5 og d5. Det finnes ingen klar skillelinje for når åpningen går over til midtspill. I de fleste partier spilles åpningstrekkene ganske raskt fordi begge spillerne pleier å ha lært de første trekkene utenat.

Det finnes flere forskjellige åpninger, noen fokuserer på aggressivitet, andre på å holde en sunn og solid stilling. Åpningen er den fasen av partiet som det finnes mest litteratur om.

Å lære en ny sjakkåpning kan være en utfordrende oppgave. Men etter ganske kort tid vill du se at det å gjennomføre en slik oppgave er svært givende.

Når du har blitt vant til en viss variasjon (for eksempel det franske forsvaret eller katalanske), kan det være vanskelig å bytte til å spille noe annet, men samtidig vil det utvide din forståelse av ulike bondestrukturer og midtspill.

Bondestruktur: En bondestruktur kan være fastlåst som når bøndene står rett overfor hverandre og ikke kan flyttes. Det kan være friere, og da er det mer å vurdere for spillerne. Bondestruktur er kanskje noe av det viktigste på toppnivå i sjakk. Det er sjelden at noen på i VM-kamper leder med en løper eller et tårn. Bondestrukturen er avgjørende hvordan løpere, springere og tårn kan bevege seg.

Fransk åpning: Sjakkåpningen Fransk åpning defineres ved åpningstrekkene 1.e4 e6. Den har fått sitt navn etter et telegrafparti mellom sjakklubben i London og Paris.

Med 1…e6 går svart med på å gi hvit terrengfordel i sentrum, men satser på å forsvare seg med en solid stilling, for så å gå til motangrep mot det hvite sentrum. Hvit spiller som regel 2.d4, og svart pleier å følge opp med 2…d5. I flere varianter oppstår det en stilling med hvite bønder på d4 og e5, blokkert av svarte bønder på d5 og e6. Svart satser som regel på å underminere dette sentrum med trekk som …c5 og …f6. Hvit har en terrengfordel og vil satse på å utnytte dette til et kongeangrep, gjerne med fremstøt av f-bonden. I sluttspill kan hvitfelts-løperen til svart være dårlig, så svart må være obs på å enten få den aktivert, byttet av eller gi den en nyttig defensiv rolle.

Her er tre tips for å hjelpe deg med å lære en ny åpning:

  • Studer klassisk spill som ble spilt av fortidens mestere. Studer Magnus Carlsen! Du finner flere aktuelle bøker i Sjakkbutikken hos oss. De fleste åpninger har noen “pionerer” som jobbet med å utvikle midtspill ideene bak hver variasjon. Ved å studere eldre spill – og Magnus Carlsen – vil du kunne se de viktigste strategiske ideene i åpningen brettet ut i sin klare form. For eksempel, hvis du lærte kongens indiske forsvar, ville det være et godt sted å studere spill av spillere som Fischer, Bronstein, Gligoric og Stein for å nevne noen.
  • Lag din egen liste over tematiske ideer. Hver åpning har ulike strategiske og taktiske temaer som ofte foregår innenfor et bestemt sett med strukturer. Når du studerer nye spill, se etter vanlige styremanøvrer, bondebrudd og taktiske skudd, og lær deg gradvis om deene og begynn å bruke de i dine egne spill. Målet ditt med å lære en ny åpning er å gjøre deg kjent med felles strategiske og taktiske motiver så mye som mulig.
  • Spill mange treningsspill (og lær av dem – både tap og seire). Det viktigste er å spille mange spill slik at du kan få litt erfaring med din nye åpning. Nøkkelen er å forsøke å lære noe fra hvert spill du spiller, uansett om du vant eller tapte, for å se hvordan du kunne ha håndtert åpningen og det etterfølgende mellomparti bedre.Hvis du vil ha en rask start om å lære en ny åpning, kan du prøve å søke etter det i Sjakk.info sine bøker og artikler.

Lykke til med din sjakktrening og dine sjakkåpninger!