Hva skiller Fischer-sjakk fra vanlig sjakk? Her er en kort forklaring.

Fischersjakk er en type sjakk som er laget for at det skal være umulig å forberede seg.

Fischersjakk eller Fischer Random Chess, også kalt Chess960 eller Sjakk-960 på norsk, er en variant av sjakk som ble oppfunnet og promotert av tidligere sjakk-verdensmester Bobby Fischer 19. juni 1996 i Buenos Aires i Argentina. Varianten benytter samme brett og brikker som standard sjakk, men startposisjonen for offisersbrikkene på første og siste rad er resultatet av en trekning og stilles derfor opp tilfeldig, men alltid som speilbilder av hverandre. Et slikt utgangspunkt begrenser mulighetene for å ha en fordel gjennom å huske åpningstrekk i mange kombinasjoner. Spillerne må i stedet basere seg på allmenn spillestyrke gjennom hele partiet.

En slik tilfeldig oppstilling av offiserene hadde lenge vært kjent som Shuffle Chess. Chess960 innførte restriksjoner på den tilfeldige oppstillingen slik at etter utviklingen av brikkene vil sjakken være helt lik klassisk sjakk: Løperne går på motsatte feltfarger for hver spiller, og kongen kan rokere til begge sider og til et fast felt uavhengig av utgangsposisjon.[2]

Reglene

Fischersjakk, eller Fischer Random som det altså også kalles, skiller seg derfor vesentlig fra vanlig sjakk.

Poenget er egentlig ganske enkelt: Brikkene er stilt opp tilfeldig, slik at det skal være umulig å benytte seg av åpningsteori.

Bøndene står, som vanlig, på rad 2 og rad 7, men offiserene er tilfeldig satt opp. En datamaskin trekker helt tilfeldig ut hvor på 1. og 8. rad brikkene blir satt opp.

Totalt finnes det 960 forskjellige startmuligheter i Fischersjakk.

For eksempel kan løperen stå helt i hjørnet, deretter et tårn, før dronning, hest og konge.

Det er likevel noen ting som ikke er tilfeldig:

  • Det skal alltid være en løper på sorte felt, og en løper på hvite felt.
  • Kongen skal alltid stå mellom de to tårnene.
  • Brikkene står likt ovenfor hverandre. Dermed blir utgangsposisjonen lik for begge spillerne.

Det er mulig å rokere også i Fischersjakk. Det foregår slik:

  • Kongen og tårnet flytter dit de normalt står etter kort eller lang rokade.
  • Det kan ikke være noen andre brikker på feltene som kongen eller tårnet beveger seg over.

Oppstilling

Ved hjelp av en terning med markering for tallene 1–6 kan man lett selv finne én tilfeldig av de 960 mulige utgangsstillinger, etter følgende fremgangsmåte i denne rekkefølgen:

  1. Løpere på hvite felter: Terningen kastes til den viser et av tallene 1–4. Løperen plasseres på: 1=B1 og B8, 2=D1 og D8, 3=F1 og F8 og 4=H1 og H8. Svarte offiserer plasseres altså alltid rett overfor tilsvarende hvite.
  2. Løpere på svarte felter: Tallene 1–4 på terningen viser til feltene A, C, E eller G i rad 1 og 8.
  3. Dronningene: Det er nå seks felter igjen, og dronningen plasseres der terningen viser, alltid regnet fra venstre.
  4. Første hest: Terningen kastes og tallene 1–5 kan brukes til å plassere hestene.
  5. Andre hest: Terningen kastes og tallene 1–4 kan brukes til å plassere hestene på feltene som er ledige.
  6. Så er det tre felter ledige. Kongen skal alltid plasseres i det midterste av disse feltene, med et tårn på ledige felt på hver side.
  7. Ferdig! Sjakkreglene følges helt som vanlig. Ved rokade ender kongen og tårnet på akkurat samme plass som i vanlig sjakk. Notasjon O-O brukes når kongen ender på G1/G8 og tårnet på F1/F8. Notasjon O-O-O brukes når kongen ender på C1/C8 og tårnet på B1/B8.
Kilder: NRK.no, Wikipedia