Her følger noen regler og uttrykk som gjør deg bedre rustet til å forstå SJAKK !

Slik vinner man i sjakk:
Sjakk handler om å sette motstanderens konge i såkalt «sjakk matt».

Det gjøres ved å plassere egne brikker slik at kongen er under angrep, samtidig som den ikke har noen andre felt den kan flyttes til – fordi den også da vil stå i sjakk.

Brikkene:

Bønder: Hver spiller starter med åtte bønder, som står foran de andre brikkene. Bonden kan flyttes ett og ett felt fremover på brettet. Unntaket er en bondes første trekk: Da kan man velge om den skal flyttes ett etter to felt frem. En bonde kan «ta» motstanderens brikke dersom denne er plassert ett felt frem, og på skrå. Da vil bonden overta denne posisjonen (altså frem, og så til høyre eller venstre), samtidig som motstanderens brikke fjernes fra brettet. Om en bonde kommer helt opp til motstanderens siste felt på brettet, kan gjøres den om til en valgfri brikke. På den måten kan en spiller dermed plutselig ha flere dronninger på brettet.

Springer:
Også kalt hest. Denne kan flytte ett felt opp, og to felt til høyre eller venstre. Alternativt kan hesten flyttes to felt opp, og ett felt til høyre ell venstre. Hver spiller starter med to springere.

Løper:
Har noenlunde lik verdi på brettet som en hest. Men løperen kan bare flyttes diagonalt, på skrå, på brettet. Man starter med to løpere. Den ene flyttes diagonalt på hvite felt, mens den andre flyttes diagonalt på svarte brett.
Tårn: Hver spiller har to tårn, som starter nede i hvert sitt hjørne. Tårnene er verdifulle, og kan flyttes i rette linjer vannrett eller loddrett på brettet.

Dronning:
Brettets mest verdifulle brikke, foruten kongen som må beskyttes. Dronningen kan gå i både rette linjer, og diagonale linjer. Mister man en dronning, uten selv å ta motstanderens tilsvarende brikke, er man gjerne i trøbbel. Spilleren som har hvite brikker starter med sin dronning på hvitt felt, ved siden av kongen. Og tilsvarende for sort spiller.

Kongen:
Kan bare flyttes ett og ett felt i alle retninger. Dette er brikken du skal beskytte, slik at den ikke settes i sjakk matt (hvilket betyr at den ikke kan flyttes, fordi den da vil settes i sjakk). Din egen og motstanderens konger kan ikke stå i felt ved siden av hverandre. Det må altså være et «bufferfelt» mellom dem.

Noen sjakkbegreper:
«Sjakk»: Kongen er truet av en motstanderbrikke. Hvis man er sjakk, må man komme seg ut av sjakken, enten ved å flytte kongen, slå brikken som sjakker, eller sette en brikke mellom kongen og brikken som sjakker.
«Sjakk matt»: Kongen er sjakk og kan ikke komme seg ut av sjakken på noe vis. Da er kampen avgjort, og spilleren som er sjakk matt har tapt. I turneringsspill deles det ut ett poeng til vinneren.
«Remis:» Kampen ender uavgjort. I turneringsspill deles det ut et halvt poeng til hver spiller.
«Patt»: Man er ikke sjakk, men kan samtidig ikke gjøre noe trekk uten å sette kongen i sjakk. Dette avslutter partiet umiddelbart, og det blir remis.
«En passant»: Fransk for «i forbifarten». Dette er et spesielt bondetrekk der man slår en bonde som akkurat har gått to ruter fram fra sin startposisjon *som om* den bare skulle ha gått en rute fram. For å slå en bonde «en passant», må man gjøre det i det direkte påfølgende trekket etter at bonden har gått to ruter fram.
«Rokade»: Et kongetrekk der spilleren flytter kongen sin to ruter mot ett av tårnene og deretter plasserer tårnet på motsatt side av kongen. Konge og tårn bytter altså plass. En forutsetning for at man kan rokere er at det ikke står noen brikker mellom kongen og tårnet, at verken tårn eller konge har flyttet tidligere i partiet, samt at kongen ikke må gå over noe truet av en motstander brikke.

Brikkenes verdi:
En dronning er brettets mest verdifulle brikke, ettersom den kan flyttes i alle retninger. Deretter følger tårnene, offiserene (løper og springer) og til slutt bøndene.
Brikkenes verdi måles gjerne i bønder. Dette er ikke nedfelt i reglementet, og har ingen praktisk betydning i spillet, men kan gi deg en generell pekepinn på hvordan man ligger an underveis i et parti.
Løper = 3 bønder
Springer = 3 bønder
Tårn = 5 bønder
Dronning = 9 bønder
I noen stillinger kan dronningen likevel være sterkere enn to tårn, og hvilken brikke som er best av løper og springer vil variere avhengig av stillingen på brettet.

For viderekomne (sjakknotasjon):
Hva betyr det egentlig når en spiller gjør trekket «Txe7»?
Dette språket kalles for sjakknotasjon. Det er et system for å skrive ned gangen i et sjakkparti, gjerne for å kunne gjennomgå og analysere det i ettertid.
Sjakknotasjonen baserer seg på sjakkbrettets koordinatsystem. Sjakkbrettet er delt inn i 64 (8 ganger 8) felt/ruter. Vannrett har feltene bokstav a til h (fra venstre til høyre), loddrett tall fra 1 til 8 (nedenfra og opp, sett fra de hvite brikkene).
En rute sjakknoteres med bokstav først og tallet etter. I åpningsstillingen står for eksempel hvit konge på feltet/ruten «e1».
Konge, dronning, tårn, springer/hest og løper har hver sin bokstav (k, d, t, s og l). Når en bonde gjør et trekk, skrives kun feltet bonde flytter til.
Eksempel: Hvis en løper går til e3 skriver man Le3.
Eksempel: Hvis en bonde går til e3 skriver man kun e3.
Hvis to like kan flyttes til samme felt, bruker man bokstaven på raden den flyttet fra i tillegg. Rad = bokstavfelt/vannrett. Kolonne = tallfelt/loddrett.

Eksempel: Hvis to hvite springere står på d2 og e3 og en av dem flytter til c4, skriver man enten Sd-c4 (hvis springer på d2 blir flytter) eller Se-c4 (hvis springer på e3 blir flyttet).
X (Når en brikke slår en annen)
Men tilbake til det første nevnte trekket Txe7. Hva betyr x-en?
Hvis brikken slår en annen brikke skriver man x mellom brikkens bokstav og feltet den slår på.
+ (Når det er sjakk)
Når en spiller setter motstanderen i sjakk skriver man et plusstegn etter feltet.
Eksempel: Txe7+
++ eller # (Sjakk matt)
Dersom det er sjakk matt kan man skrive ++ eller # etter feltet.
Eksempel: Txe7++ eller Txe7#

Rokade (se utfyllende beskrivelse over)
Kort rokade skrives 0-0. Lang rokade skrives 0-0-0.

Nummereringen av trekk
Foran hvert trekk skrives alltid et nummer som beskriver hvilket trekk i rekken det er snakk om. Første trekk, tredje trekk, 16. trekk og så videre.

Slik spilles VM kamp:
VM-matchen spilles best av 12 partier. Det vil si at førstemann til 6,5 eller 7 poeng blir erklært vinner av matchen og ny verdensmester. Seier i et parti gir ett poeng, mens remis gir 0,5 poeng til hver av spillerne.
Hvis det skulle stå likt 6-6 etter 12 partier, avgjøres VM-tittelen etter omspill med kortere betenkningstid.
Betenkningstid i de første 12 partiene:
120 minutter per spiller på de første 40 trekkene, deretter
60 minutter per spiller på de neste 20 trekkene, deretter
15 minutter per spiller + 30 sekunder per trekk fra trekk 61
Spillerne bestemmer selv hvordan de disponerer tiden innenfor hver tidskontroll, det vil si fram til trekk 40, deretter fram til trekk 60, og så resten av partiet.
Eventuelt omspill:

Det spilles først fire hurtigsjakkpartier. Man trekker om hvem som skal starte med hvit, og betenkningstiden er 25 minutter per spiller, pluss 10 sekunder per utført trekk. Hvis det står uavgjort etter disse fire partiene, spilles det lynsjakk, to og to parti av gangen.
Betenkningstiden for lynsjakken er 5 minutter per spiller, pluss 3 sekunder per utført trekk. Det spilles inntil 5 par lynsjakkpartier (maksimalt 10 partier), og hvis noen vinner én av disse mini-matchene over 2 partier er VM-matchen over. Hvis ingen vinner er kåret etter maksimalt 5 mini-matcher med lynsjakk, spilles det et siste og avgjørende Armageddon-parti. Dette er lynsjakk der hvit har 5 minutter og svart 4 minutter, og hvit må vinne. Ved uavgjort erklæres svart som vinner. Man trekker lodd før partiet, og vinneren av loddtrekningen velger farge.