1. Sjakkregler og sjakkbrikkenes verdi

Velkommen på sjakkurs! I dette kapitlet lærer du om de fleste reglene i sjakk og verdien til de forskjellige sjakkbrikkene, og etter dette kapitlet kan du nok om reglene til å kunne begynne å spille sjakk!

Det aller meste av sjakklitteraturen er skrevet på engelsk, og vi skal etter hvert i dette kurset se på noen enkle opplæringsvideoer i sjakk på engelsk. De viktigste sjakkuttrykkene på engelsk er derfor tatt med i kurset.

Sjakkregler
I sjakk er det regler for hvordan spillet skal spilles, slik som det også er i andre brettspill og i andre idretter. Det er nødvendig å lære de fleste av reglene før man kan spille sjakk for første gang. Imidlertid er sjakkregler stort sett enkle og greie å forstå, men det kan litt tid å lære alle reglene.

Reglene i sjakk kan grupperes på denne måten:

  • Brett. Hvordan sjakkbrettet skal se ut
  • Hvordan de forskjellige brikkene kan flyttes omkring på brettet
  • Hvordan sjakkbrikkene skal stilles opp på brettet før spillet begynner
  • Regler for selve spillet. For eksempel at en rørt sjakkbrikke må flyttes
  • Regler for rating, sjakkturneringer og annet sjakkadministrativt (ikke tema på dette kurset)


Sjakkbrettet
Simen Agdestein sjakkbok gir på side 1-7 i boken en grei forklaring på sjakkbrettets utforming.

Sjakkbrettet (chessboard) kan deles i to forskjellige like store deler. Den delen av brettet hvor kongen står plassert før spillet begynner, linje 5, og de tre linjene (kolonnene) til høyre for kongen kalles kongefløyen. Den delen av brettet hvor dronningen står oppstilt før spillet starter, linje 4, og de tre linjene til venstre for dronningen kalles dronningfløyen.

Feltene e4, e5, d4 og d5 kalles sentrum (center), og hvert enkelt av disse feltene kalles et sentrumsfelt. Uttrykket sentrum brukes bl.a. mye i teori om hvordan de første trekkene bør spilles.

Linjene a og h og førsteraden og åttenderaden kalles randen, og en bonde plassert på linjene a eller h kalles en randbonde. Bønder på linjene d og e kalles sentrumsbønder.

Offiserene i sjakk deles i to forskjellige grupper. Løper og springer er lette offiserer, mens tårn og dronning regnes som tunge offiserer.

Hvordan de forskjellige brikkene kan flyttes på brettet
I det internasjonale sjakkforbundets regelinformasjon står en grei oversikt over hvordan de forskjellige sjakkbrikkene kan flyttes. Se $ 3. Du trenger ikke å lese om de spesielle trekkene rokade og en passant. Disse trekkene kommer vi tilbake til i det neste kapitlet.

Det er viktig å merke seg hvor mange felt en offisersbrikke kontrollerer, felt som brikken kan flyttes til, avhenger av hvor brikken er plassert på brettet. Ideelt sett bør derfor offiserene i utgangspunktet flyttes til steder hvor de kontrollerer mange felt, altså i sentrum av brettet.

 

Oppstilling av sjakkbrikkene
En huskeregel for hvilken side av brettet brikkene skal stilles opp på er at den hvite dronningen alltid skal plasseres på det hvite d-feltet. Hvite brikker skal derfor alltid stilles opp på den siden av brettet hvor det er en rad med et hvitt d-felt. En annen huskeregel er at like hvite og svarte offiserer alltid skal stå mot hverandre på brettet. For eksempel står både den hvite og den svarte dronningen i hver sin ende av d-linjen.

 

Selve spillet
Hvit skal alltid gjøre det første trekket i spillet. Deretter gjør svart et trekk, så hvit osv. inntil en av spillerne vinner eller at partiet blir uavgjort. Det er ikke mulig å stå over et trekk

En spilleren kan velge å flytte en brikke til et felt hvor det står en av motstanderens brikker. Dette kalles å slå en brikke, og motstanderens brikke fjernes da fra brettet.

Sjakkmatt (check mate), ofte forkortet til matt,  er en situasjon der den ene spillerens konge er angrepet (truet), og det ikke er mulig å gjøre noe med trusselen. Kongen kan ikke på et eller annet vis komme seg ut av situasjonen. Kongen blir aldri slått; partiet er over så snart kongen er satt sjakkmatt. Den spileren som setter sjakkmatt vinner partiet. Å sette motstanderen sjakkmatt er det endelige målet i sjakk. Hvis kongen er angrepet, men trusselen kan pareres (ved å slå brikken som sjakker, flytte kongen til et felt som ikke er angrepet, eller ved å sette en brikke mellom kongen og brikken som setter sjakk), sier man at kongen står i sjakk, men ikke i sjakkmatt.

Du må ikke røre andre brikker på brettet enn den brikken som du skal gjøre et trekk med. En rørt brikke må flyttes,og en brikke som er plassert på et felt, kan ikke flyttes på nytt i det samme trekket. Du kan altså ikke ombestemme deg hvis brikken din først fysisk er kommet i kontakt med brettet. Du må ikke røre noen av motstanderens brikker. Hold derfor hendene dine i ro når du ikke flytter en brikke!
“Jadoube” er et spesielt ord i sjakk. Når du skal rette på en brikke som av en eller grunn ikke står der midt på sitt felt, sier du først jadoube og deretter retter du på brikken. Dette er den eneste anledningen som du har til å røre brikker på brettet, når du ikke skal gjøre et trekk.

Brikkenes verdi
Simen Agdestein sjakkbok gir på side 1-7 en grei beskrivelse av brikkenes verdi.

I nybegynnerpartier kan man gjøre flere feil, slik at motstanderen slår noen av dine brikker dine uten at du får slått noen av motstanderens brikker, og allikevel vinne partier.

Men vend deg allikevel til alltid å passe godt på alle brikkene dine! Å ha minst like stor materiell verdi på dine brikker som verdien av motstanderens brikker, betyr mer og mer etter hvert som man spiller på et høyere nivå. Å miste en offiser uten å få noen som helst form for materiell kompensasjon for tapet, betyr nesten automatisk tap mot gode spillere.


Øving med sjakkprogram
Det er helt nødvendig å øve på det som blir gjennomgått i de forskjellige kapitlene i kurset, for det er ikke mulig å lese seg god i sjakk. Sjakk er et spill, og det må spilles skal man bli god i sjakk. Det er uansett ikke nødvendig å kunne så mye om sjakk for å ha det moro.

Det er bedre å øve litt sjakk flere dager i uka enn å øve mye på en enkelt dag. Du får mer utbytte av øvingen om den spres utover på flere dager i uka. Du bør alltid veksle mellom å spille hvite brikker og svarte brikker  når du øver.

I denne øvingen er det viktigste å spille sjakk og få erfaring i å sette din motstander sjakk matt. Det er derfor viktig at du vinner hvert parti mot sjakkprogrammet. Sett ratingen til din motstander så lavt at du vinner omtrent hele tiden. Rating betyr litt enkelt forklart dyktighet. Etter hvert som du blir flinkere til å sette motstanderen sjakk matt, kan du øke ratingen på motstanderen.

Så langt i kurset har du ikke lært om hvilke trekk som bør være de første åpningstrekkene i et sjakkspill. Det lærer du først i et senere kapittel. Imidlertid er det allikevel greit å venne seg til å spille godt åpningsspill allerede fra ditt første sjakkparti, selv om du foreløpig ikke vet hvorfor det er godt åpningsspill.

Spiller du med hvit farge bør det første trekket ditt være å flytte sentrumsbonden på feltet e2 til feltet e4. Hvis motstanderen din spiller bonden på feltet e7 til feltet e5, så spiller du springeren på feltet g1 til feltet f3.
Spiller du svart farge og motstanderen din åpner med e4, spilles du bonden på feltet e7 til feltet e5. Spiller du svart farge og motstanderen åpner med å flytte bonden på feltet d2 til feltet d4, flytter du bonden på feltet d5 til feltet d7.

Selv om målet for spillet er å sette motstanderens konge sjakk matt, er det viktig å hele tiden prøve å få et materielt overtak. Slå en bonde når du kan!

Når et sjakkprogram holder på å tape et sjakkparti, prøver det gjerne å oppnå uavgjort med patt (stalemate). Hvis du opplever det, kan du lese om patt i det neste kapittel.